BRAKKEBYER OG DEMENTE
«Det er typisk norsk å være god», uttalte Gro i nyttårstalen i 1992. I by etter by etterleves dette prinsipp i konkurransen om å kapre flest mulig immigranter. Kreativiteten er så stor at det er som en karrikert miks av globalistisk propaganda og reklame for Legoland.
NÅ SKAL DET bygges som aldri før. I norges eldste avis, Adresseavisen er det bilde av Kommunalråd Jon Gunnes (V) med en utstrakt hånd. Han ønsker en brakkeby for 3000 flyktninger. Han mener at slike «rigger» kan plasseres i Granåsen og Dragvoll.
DET SKAL bygges «rigger eller brakkebyer» i alle store byer. Byer som allerede har stor innflytting av etnister som sliter med å integrere seg i samfunnet og underskudd av boliger. Mer av det samme sies det høyt som svar på storbyens utfordringer. Det paradoksale er at flere utkantstrøk i Norge lider av «forgubbing» og fraflytting. Hva hindrer immigranter i å bo i utkant Norge?
I DRANGEDALPOSTEN fremgår det at demente kan flyttes ut, og mindreårige asylsøkere inn. De demente skal på «sjukeheimen». En god løsning mener Hilde Molberg som sier at man på grunn av innsparing måtte de uansett omorganisere mellom sjukeheimen og demenskollektivet.
DEMENTE har det best i dette bygget. Det er ikke bra å for dem å flytte på seg. Det skaper utrygghet, fastlår Marit Wefald. De ansatte understreker at de er for å hjelpe mindreårige flyktninger, men stiller seg undrende til at demensboliger er riktig sted for tenåringer.
HVA DE FRISKE eldre på sjukeheimen selv mener, nevnes ikke. Men hva spiller det for noen rolle når dugnadsånden går som en farsott over landet. Overføringer fra staten gjør «omorganiseringen» attraktiv som løsning i en kommunekasse som selv må forsørge sine eldre. Helsetjenester for eldre er de eneste som er unntatt statlig finansiering.
BRAKKEBYER VIL komme i Oslo, Trondheim, Bergen og andre byer på sørlandet. Kanskje i ditt nabolag? Best Western på Tøyen, Oslo har man bygd mur for å adskille byens befolkning og de innenfor murene. Nå er det så «kritisk» sier Røde Kors at de trekker ut sine frivillige bl.a pga risiko for sykdommer. Vil det bli kritisk innenfor disse brakkebyene som i hovedsak består av stort flertall frustrerte unge menn?
KONSEKVENSETIKK kalles det når en stiller kritiske spørsmål. Konsekvensetikere mangler sinnelagsetikk mener sinnelagsetikere. Begrepsbruken er kreativ når en skal beskrive splittelsen i ett folk om hva som skjer i dagens Norge. De med konsekvensetikk bryr seg ikke om døde barn på en strand. De med sinnelagsetikk slår seg på eget bryst, og mener de er de gode som bryr seg om de som lider og har det vondt. Paradoksalt nok er de svært villige til å ofre de svakeste blant oss. Politikere som er ansvarlig for immigrasjonsbølgen som rammer Norge, går lenger og lenger i å ofre eget folk på ideologiens alter.
DE DEMENTE og svakeste i vårt samfunn skal betale prisen, og de som rister på hodet? Ja de lider av konsekvensetikk og er den «onde» pariakaste i dagens samfunn.
