Emigrasjonsbølgen og velferdstaten
DEN NYE ØKONOMISKE HVERDAG for Skandinavia skal bli en interessant observasjon. Vi står foran tidenes største folkevandring. Den modellen som Sverige og Norge har skapt er bygd på en skjør samfunnskontrakt mellom borgere og stat. Skatter og avgifter som nordmenn har i årtier betalt, har man gjort med få protester, fordi man har sett at staten har ført midler tilbake til samfunnet.
Den har sikret velferdsgoder som helse og omsorg, trygder for gamle og syke blant oss.
Emigrasjonsbølgen mot Norge og Sverige vil få konsekvenser. Signalene fra sentrumspartiene med unntak av SP er at man skal ta i fra pensjonister for å gi til flyktninger.
I disse dager går diskusjonen høyt om prislappen og det går en heftig debatt om antallet som skal få tilgang til «riget».
Professor Norman hevdet at 100 000 syrere vil koste 430 milliarder. Han tok da utgangspunkt i R3 innvandrere gjennomsnittelige sysselsettingsgrad på 55%, mens virkeligheten er langt mer dyster den er så lav som 26%. Summen vil bli over 1000 milliarder kroner.
Med en stor innvandring av R3 kategorien så vil staten finansiere livsløpet, ikke i titusenkroner, hundretusen, men i millionklassen. Dette er ikke bærekraftig. For å bruke Seniorforsker Holmøys ord: «Kostnaden vil bæres av gjennomsnittsnordmannen over skatteseddelen, eller i form av lavere kapasitet eller kvalitet på ulike velferdstilbud, sier Holmøy til Finansavisen.» (Hegnar.no – 13.4.13)
Den enorme innvandringen(noen hevder 30 000 årlig men tallet blir langt høyere skal vi tro UDI som planlegger for 5000 pr uke) vil fordre en omlegging av hvordan velferdsgoder skal fordeles.
Det er 2 områder jeg ser for meg hvor vi vil se dramatiske endringer.
1. Framtidig modell for pensjoner og trygder
2. Sosial, helse og omsorg
Staten må fratre sin rolle som den har i dag i og med at skatteinngang og inntekter ikke lenger vil samsvare utgiftsiden. Vi vil få en amerikanisert velferdsmodell. Som i hovedtrekk bygger på at indvidet/arbeidsgiver som en del av lønnspakken, selv er ansvarlig for å betale inn til private forsikringsordninger.
En «bunnsikkerhet» for de aller svakeste blant oss som man har i USA med social security payments, Medicard og Medicaid. Dette vil bety på sikt en privatisering av helsevesenet.
DET ER DERFOR ETT STORT paradoks at de som i høyest grad roper høyt om fri innvandring som gjerne er på venstresiden i norsk politikk, er de som er vil være den medvirkende årsak til at man tvinger fram løsninger, som man ikke har hatt norske tradisjoner for. Ett klassedelt samfunn.
